fredag 26. juli 2013

Alle mann på dekk!

Her burde jeg nok sagt: alle kvinner på dekk!, siden det er det jeg omgir meg mest med.
Sist høst ble god-doningen innkjøpt. Den har vært etterlengtet i mange år,men vi har bare ikke skjønt det!

Båten en 18-19 fots day Cruiser skal bli vår gode venn i mange år fremover.
Etterhvert skal vi til og med bli gode venner. Da tenker jeg på alle i familien. Vi skal bli fortrolig med sjøen, og det som fyller den. Vi skal like fisk og annen god sjømat. Vi skal også lære oss å svømme blant maneter og allskens ulmumskheter i havet. Men midt mellom skjær og holmer skal vi like og lære hvordan båten virker.
Vår første fellestur på sjøen blei en litt pinlig men lærerik affære.
Det hele startet før vi la fra kai. Båten skulle låses opp og familiens yngste matros skulle få æren denne gangen. Båten vel opplåst, (og hva hører skipperen, jo et plask og blubb, blubb.) Låsen gikk rett til bunns. (snart en tur til Biltema igjen for å kjøpe en ny). Vel, vel kjettingen var heldigvis fast i brygga.

Så skulle motoren startes! Klikk, klikk. Intet liv å oppdrive. Ikke så mye som et knyst kom fra motoren. Mens både mor og far stod på hode for å finne gode løsninger, kom båtens nest minste matros på at båten måtte stå ordentlig i "frigir" for at motoren skulle starte. Med båten i "frigir" startet båten.
Turen gikk nå ut mot det åpne havet eller nesten dit.
Plassen vi hadde snakket om i et par dager og som alle gledet seg til være på, var opptatt. Så da var det bare å reise på tokt etter et nytt sted å hvile kroppen på.
Etter å ha travet eller Cruiser havet rundt fant vi et nydelig sted. En egen liten badestrand. Mange av oss fikk en liten drøm i magen om hvor fint dette ville bli.
Alle mann på dekk skriker Skippern. -Du tar dreggen roper skipperen til mor-matros. Lydig tar hun dreggen og kaster den på sjøen på signal.
Huff... skipet kom litt skjevt inn, og matrosen som er kommandert fra på fordekk for å ta imot, sliter. Skipet skal fortøyes inn mot enn fjell nabb. Oppaven til matrosen må avbrytes.  -JEG, BAKKER, roper skipperen. -pass på dregglina , den må ikke komme borti motoren. roper han videre.
Mor-Matros med dreggtauet hører ikke beskjeden, og snart står motoren i pinner som det heter.
-Oiiii roper mor-matros, -jeg tror tauet er kommet i propellen. Sier hun. -åhhh Det er jo slik AMATØRER gjør det roper skiperen, i det han heiser motoren opp, for å frigi propellen. Riktig nok..... Rundt propellen er dreggtauet snurret noen ganger. Heldigvis var det enkelt å få løst lina. Når alt var løsnet fant skipperen ut det nok var best å kjøre båten opp på grunn på stranden. Så båten ble kjørt opp på en sandbanke, der matrosene ble kommandert til å vasse det siste stykke til drømmestranden.
Vel på land ble stemningen bedre, (inntil mor som nå ikke ville bli kalt matros lenger) fikk se et skilt med rasfare bare meter fra idyllen vår. Under oppholdet satt mor å tenkte på at det skulle komme et ras av steiner.
Så skulle badevannet testes, men i fars veske manglet noe... Badebuksa var blitt hjemme. Så det var godt vi ikke var på en offentlig strand, underbuksa fikk fungere som badebukse.
Etterhvert kom det opp et problem om hvor det gikk ann å late vannet. I en skorte i vannet var det en stein denne mente skipperen at kunne fungere fint som latrine. Mens andre mente at det fint gikk an å kombinere med et bad, var ikke de mest kultiverte helt enige om det. For dem som mente dette ikke var et brukbart sted, måtte far demonstrere at det faktisk var et egnet sted (ihvertfall for menn).
Under oppholdet  ble skipet ankret opp og fortøyd forskiftsmessig til land. Men båten kom stadig nærmere land og lå snart å dunket mot fjellet. Da far spurte om mor hadde slått ut og låst dreggen før hun kastet den uti, var svaret NEI. Hmmmm.... Det hadde hun vitsnok ikke fått opplæring i.......

Vi blir nok proffe med litt mer trening.

søndag 17. juli 2011

Er flink til ...?

Ofte møter vi mennesker som forteller oss om at vi skulle vært flinkere til å .....

Jeg har registrert at vi er flinkere til å fortelle hverandre om ting vi ikke er flinke til, enn å fortelle hva vi er flinke på.
Om du tenker deg om! Hvor ofte får du høre at: "så flott dette kan du virkelig. Du burde gjøre mer av dette. Spesialiser deg på dette, for er det noe du er god på så er det dette her." Det er nok slike ting vi sier når vi får et fantastisk måltid, men ellers sjelden.

Jeg tror en oftere hører "hvorfor har du ikke, eller hvorfor gjør ikke du?". Jeg tro at mange blir nedbrutte av personer rundt seg som ikke forteller hvor mye de setter pris på det de kan.
Jeg tror at vi hele tiden leter etter mer andre kan bli gode på, enn å se hvor mye en allerede kan bra. Jeg mener ikke at vi ikke har forbedringspotensialet. Det skal vi alltid strebe etter.

Som jeg ofte har sagt det og som jeg sier det. Vi får mer av det vi fokuserer på.
Så hvorfor er vi ikke da bedre på å fortelle hverandre at dette synes vi du er flink til. I stede overøser vi hverandre med å si "ting" som gir den andre nedverdiget.
Vi kan sjelden skryte av noen uten å ta med et "men".
Han er flink til å snekre, men han er ingen snekker. Eller hun holder huset ryddig, men har du sett alt støvet... Eksemplene kunne vært mange. Jeg tror vi kjenner igjen mange utsagn uten at jeg bør nevne dem.
Det som er godt, er at når vi leser dette gjør det oss litt mer oppmerksomme. Dersom vi ikke er oppmerksomme kan vi ikke klare å gjøre noe med det.

Jeg har som mål idag å skryte mer og mene det!!

lørdag 2. juli 2011

Så er det på'n igjen.......

Ferie!!! Jippi tenkte jeg. Ingen krav, bare sløven i skyggen med et stort glass med..... vann.
Tanken er alltid bedre enn virkeligheten.
For det første tenkte jeg at på min første feriedag skulle jeg sove lenge. Og dag snakka jeg om leeengeeee. Men hva er vel mer opplagt enn at jeg våkner uthvilt kl. 06:24. Typisk når jeg skal sove til sånn oppunder middag. Jeg våkner lenge før noen som helst har tenkt på frokost en gang. Mange er knapt nok ferdig med nattmaten.
Etter flere forsøk på knipe igjen øyne, stappe propper i ørene, dra dyna godt over hode og legge meg i favorittstillingen min, nyttet ikke. Så etter å ha kavet rundt på madrassen en stund, måtte jeg bite det i meg. Jeg måtte opp før 7 på min første feriedag.

Så hva gjør man da? I huset er det stille som om selveste døden var kommet på besøk. Jeg det var å komme seg ut, og starte på arbeidlista over ute gjøremål. Da er det bare å håpe på at naboen er kommet vel hjem etter evtuelle festligheter og ikke ser at jeg går ute å jobber så tidlig på en lørdags morgen. Så før 7 om morgen på min første feriedag går jeg ute å gjør HAGEARBEID.

Så får vi bare ønske sommeren velkommen selv om vi gjør det med blandede følelser akkurat idag!

søndag 20. mars 2011

De blideste mennesker jeg kjenner!!!

Det er alltid godt å kjenne mennesker som smiler og er blide! En god latter forlenger livet sies det.
Smil og latter er smittende. Prøv å le høyt uten at det smitter over på andre.
Jeg snakka med ei klok dama i helga. Hu sa at hvorfor pirke i detaljer, når en gjør så godt en kan. Vi må bli flinkere til å smitte hverandre med positive bemerkninger i stede for å legge merke til de små forskjellene.
De blideste sjelene jeg møter må være snuserne. De er så blide at snusen ikke klarer å bli i munnen. For eksempel smiler de så mye når de står å tisser i pissoarene rundt forbi at snusen simpelten glipper ut av munnen og ned i PISOARET.
Etter bussturene mine skjønner jeg veldig fort at jeg gjør en god jobb. For under mange av setene finner jeg snus poser og snus klumper. De er velbrukte og seige å fine. Mange ganger må jeg bruke ekstra sterk såpe for å få bukt med snusklumpene. De Men jeg bare smiler i vei, for jeg tenker at her har det vært fint og gøy. Og smil smitter over på meg som vasker bussen. Glade mennesker er det beste jeg vet på bussturene.
Smil og vær glad for hver dag som går, så får du se hvor mange venner du får.
Smitt en eller flere med godt humør så gjør du dagen bedre for dem.

onsdag 11. august 2010

Ikke noe Halleluja rop!

Vi liker ikke folk som tar på seg godt humør! Spesielt ikke kristne som takker høylytt for at de er blitt det, og har fått nåde.
Som konservativ har jeg lært at en ikke skal rope ut ord og fraser til Gud. Gud hører om du hvisker eller bare tenker det, sa de voksne. Det er jo sant.
I helga var jeg på konsert, Skjærgårdssang i Langesund. Det var lite entusiasme. En og annen karismatisk pinsevenn, var oppe med hånda å takket gud. han var nok veldig glad for den flotte opplevelsen han fikk, av å være der. Jeg så såvel, at til og med noen noen var glade for se hverandre. De gav hverandre en klem.
Det ukjente er ofte vår værste fiende. Jeg liker ikke å håndhilse, det er for stivt. Jeg liker heller ikke de som kommer å skal gi deg "en god kos" hver gag vi møtes. I begge situasjonene blir jeg stiv. De som skal ha "god kosen" merker nok at her er ikke sjela med på handlingen.

(Jeg er ikke vant med nærkontakten. Sjelden var det kos og nuss i mitt barndomshjem. (Ikke det at jeg savnet det.) Men vi ungene stilte oss ganske ofte med ryggen til mamma, for å bli klødd. Mamma klødde, og vi klødde hverandre. Lite skjønte vel våre ektefeller når de ba om kos , ogdet de fikk var noen negler som skrapte dem på ryggen! Og vi bare stilte oss med baken til for å bli klødd, når vi ville ha kos. (Jeg ikke huske andre som blei klødd på ryggen som oss.))

Jeg tenker at jeg er ikke særlig god til å skryte eller gi positive tilbakemeldinger. jeg er ikke trena i det. Jeg fokuserer på ting som ikke er helt bra.
jeg vil bli litt mer Hallaluja. Ikke det t jeg vil stå på benkene eller at jeg skal rundt å "god kose" påkjente og ukjente. Jeg vil lære meg til å sette pris på... de som er rundt meg, og det jeg har rundt meg. Pris gi dem. slik at de merker at de verd noe for meg.
Ja, ja, så lange jeg ikke klager gjør du en god jobb, Sier noen. kanskje jeg bør være flinkere til å se små hverdagsting og si halleluja, søppla er kommet ut. Vi vil ha mer lidenskap!
Imorgen skal jeg lansere noe nytt i familien.
Jeg vil at vi skal fokusere på "- hva kan jeg gjøre for at du skal sette mer pris på meg." i noen dager fremover. Vi skal trene på å tenke mer på hverandre, enn oss selv.
Kanskje flere bør prøve det ut?

De blir som du vil ha dem....

Folk flest har vi lite påvirkningskrsft på. Alikevel tror jeg at folk lir litt slik som du vil ha dem.
La oss si at jeg møter degen dag jeg er sur og litt vanskelig å ha med å gjøre. jeg tror at etter hvert ville jeg klare å smitte deg, sånn litt.
Eller om jeg er glad og i knall humør da ville du bli litt heiset i humøret du også. Det er rart når latter smitter. Da kan den mest deprimerte eller sure le med. et øyblikks glede kan jo varme den også.

Det var vel heller ungene jeg tenkte på. I dag utsetter vi, eller gir vi de det ungene vil ha. Før måtte jeg ønske meg ting i flere måneder, ja kanskje år før jeg fikk det jeg ønsket meg. Noen ganger fikk jeg det aldri. Da måtte jeg nøye meg med at kameraten min hadde det. Mens jeg ikke hadde det. Ungene nærmest krever å få. Alle andre har,sier de. Det sa vel kanskje vi også.Men de voksne holt mer igjen. De ga ikke etter for maset. noen ganger hadde de nok ikke råd. Og andre ganger stod de på sitt, fordi de så at det ikke tjente oss. En kolega sa at før så vi etter hva vi trengte også dro vi for å kjøpe det. nå går vi til butikken for å se om det er noe vi trenger, å kjøper det.
Er dagens foreldre blitt for veike. klarer vi ikke å si nei, til våre egne barn. Tror vi at fordi vi ikke fikk, trenger våre barn å få. Jeg tror at vi er bade veike og for rike til å si nei eller stopp. Når jeg maste som på det verste viste jeg at et nei var et nei, mens idag er ikke et nei et nei. Nei er mer som et vent, så derfor bare maser unger mer for å oppnå ønsket.
Vi som foreldre klager over barna våre som skal det siste nye. Vi er redde for at barna skal henge etter. "Ikke være som de andre". Jeg tror at unger ikke lider om de må arve ting etter hverandre. Jeg tror også at dersom vi som foreldre kan si, at det er tøft å ikke gjøre som alle andre. Ingen er som andre, enhver er unik. Aper sitter i bur og vi skal være oss selv. Det vil si at vi skal lære våre barn å ta egne valg. Selvfølgelig vil det være slik at en guppe vil ligne dem de går sammen med. Men det er vel ikke det samme som at alle bør gå i "ONE PICE" for eksempel.

Vi får de barna vi ber om. Vi former hverandre ut fra hva vi gjør og hvilke verdier vi selv har.
Lykke til med oppdragelsen!

mandag 9. august 2010

Jeg har noen gode evner..

Jeg er glad for mine fantasktiske evner til å å se andre.

Det snakkes mye å se andre. Det å se, og bli sett er viktigere enn noen gang. Det som kanskje er viktigst er de som en lever nærme. Det er de som skal se meg og vite hva jeg trenger til.

Derfor er jeg glad at jeg er så flink til å se dem rundt meg. Jeg legger merke til dem. og da gir jeg selvfølgelig tilbake meldinger så de vet at jeg har sett dem.
Det som ikke er så bra er at jeg oftere ser det som ikke er så bra. Jeg er ekspert på å SE andres feil. Det som er bra er jo at jeg ikke bare ser det, men også sier i fra, slik at de kan bli bedre på det som er dårlig. Da kalles det for veileding. Veiledinger positivt, å skal hjelpe dem til å lettere se sine utfordringer. Når de ser seg selv i gjennom mine øyne vil de nok komme til å bli bedre mennesker.
Men det er noen som er så innmari sein lærte. Selv om jeg stadig må terpe på utfordringene deres skjer det ... Ingenting. Jeg skulle ønske at NOEN snart kunne lære seg å høre på meg. Men nei, de må være noen sta beist. Jo mer jeg trekker frem at de burde endre seg jo mer vanskelige blir dem.
Noen ganger når jeg ser positive fremskritt, sier jeg: - Nå gjør du ikke det du gjorde i går. fint! Jeg er glad for min tålmodighet. Og at jeg klarer å leve sammen med mennesker som til stadighet utofordrer den.

Jeg er også så heldig at jeg har såpas med selvinnsikt at jeg ser meg selv og mine utfordringer. Jeg ser på meg selv som like stilt med et hvert annet menneske. Det som gjør meg likestilt er ar jo at jeg ikke ser på megselv som bedre enn andre. Det kunne jeg jo fort gort. Jeg ser jo at jeg på enklte områder i livet ligger en del over gjennomsnittet, mens jeg på noen få områder kunne hevdet meg bedre. Når jeg trekker gjennomsnittet sett i en total, ligger jeg jo godt over flertallets prestasjoner. Det ville jo vært fælt overfor dem som ikke klarer å prestere i likhet med meg. Å både innrømme , og si at jeg er bedre enn dem. Derfor ser jeg det som uaktuelt å fortelle dem det. Det er bedre å rettlede og veilede dem til å komme opp i mot meg.

Ironi skal overdrives, derfor vet jeg at det vi fokuserer på får vi mere av.
Jeg velger å se andres positive ting, fremheve dette. Gi fokus til det jeg ønsker mer av og ikke motsatt. Jeg har ikke vært flink nok til det idag. En dag må jeg starte med å endre meg. Det er jo ikke sikkert at det som er negativt nødvendigvis blir bedre om jeg snakker om det!
Negativt oppmerksomhet er jo også en oppmerksomhet.

Skryt 8 ganger før du på ser andres negativieter. Irriter deg på andres negative adferd i ei uke før du kommenterer dette. Da kan det hende du har glemt det å slipper å si noe om det. Lykke til med å se andres positive tegn.