Ååå nei ikke nå igjen...

Så skjer det igjen!
En skulle tru at en lærte etter første gangen, men der må jeg nok svare nei.
Jeg viste ikke at jeg var så glemsk.
I grunnen burde jeg vist det. Jeg gjør vel det, men går ikke rundt å tenker at jeg er det. Jeg glemmerdet menste. Hva barna heter og sier navnet på den ene mens jeg mener den andre. Når jeg skal si noe til kona, hender det at jeg bare for stamma fram, æææ du derre, kan du høre litt her!
Er vel ikke sikker på at dette handler om glemsomhet, men snarere et konsentrasjons problem. Det er vanskelig å holde konsentrasjon oppe, over lengre tid. Jeg hiver meg med så fort det er noe som skjer. Broren min kaller det for skippertaks menneske. Når en ikke er god på konsentrasjon er en kanskje bedre på å levere opp i mot frister. Da jobber en godt og kort. Å jobbe i skippertak liker sjelden den gode planleggeren for han vil at ting skal skje i gjevnt tempo mot tidsfristen, men skippertaks mannen sitter å dingler med beina og gjør litt her og litt der. Han har flere prosjekter på en gang. Jeg vet ikke hvor mange ganger har tatt meg selv i og gått i garasjen for å hente noe. Mens jeg var der dukket det opp noe jeg hadde tenkt å finne i forrige uke og da må jo det gjøres i stede. Så ble det jeg egentlig skulle gå utfor å hente utsatt til en annen gang. Broren min er i an sånn situasjon nå. Han skulle i garasjen for å hente litt maling for han dreiv å pussa opp stua. På vei mellom huset og garasjen fikk han se en krok av plenen som passet utmerket til å sette opp en lekestue eller bod så han satte i gang med å grave ut området. Han krafset grusen av innkjørselen. Inne sto kona og venta på å få dyppa kosten. Men her skulle det ikke males mer i dag, for han ville starte på skjulet. Nå er vist stua ferdig men det vites ikke om han har like stort engasjement for uteboden.
Når vi første snakker om glemsomhet må jeg nevne noen ord mitt søskenbarn i nabofylket. Da hun var innom i en butikk på vei hjem fra byen. Fant hun et salg det simpelthen ikke gikk an å spasere forbi før utvalget var grundig utskjekka. Hun endte i prøverommet med et flott eksemplar til en rimelig pris. På vei ut av teststasjonen får hun øye på en pose med gjenglemt tøy. Alt var i orden med kvittering og alt. Hun sa i fra til betjeningen som skulle oppbevare posen, med gjenglemt tøy. Da hun kom hjem og hadde varetelling over innkjøpene var det en pose i manko. Og hvem hadde vel hun bedt om å passe gjenglemt tøy andre enn sist besøkte butikk. Nå har hun bestilt et rolig rom med hav utsikt på dement avdelingen, på stedet hun bor.
For å fullføre min lekse har jeg i dag igjen, vært innom dusjen på den campingen vi bor på. Da jeg stod vel plassert på handikap dusjen som var den nærmeste i forhold til vår plassering. Her på campingen. Hadde jeg glemt håndkle. Denne gangen oppdaget jeg det før jeg stod der søkkvåt. Det kan jeg takke barberingen for. Etter å ha fått på meg på over kroppen gikk jeg derfor tilbake til vognen for å hente håndkle. Etter avhentingen forsøkte for andre gang å benytte handikap dusj/toalettet. Nå var det nok flere som hadde kommet på samme tanke som jeg. Det var opptatt på dette stedet. Jeg måtte derfor traske i regnet hundre meter lengre. Da jeg kom inn i fellesdusjen anlegget. Var bås nummer to ledig. Jeg gikk inn til det avlukke. Kledde av meg, og satte dusjkortet i automaten. Ingenting skjedde. Jeg tok kortet ut og inn og ut og inn. Det skjedde ikke noe. Jeg bestemte meg for å bytte avlukke dusj, til det neste ledige. Jeg lot tingene mine ligge i det avlukke jeg hadde startet i, mens jeg tok håndkle og såpe med meg i neste ledige avlukke. Med håndkle rundt meg, og dusjsåpen i den ledige hånden. Åpnet jeg forsiktig døra og lista meg over i det andre avlukke. Da jeg rundet ut hang håndkleet seg fast i dørklinka. Jeg stod der i Adamsdrakt å skjønte ingenting en kort stund, før jeg fikk summet meg. Grep håndkleet som nå lå på gulvet, og forsvant inn i den nye dusjen. Jeg rakk å se at mannen som stod å barberte seg smilte av hendelsen.
Det gikk heldigvis bedre på tilbake turen. Nå gruer jeg meg til neste dusj her, og utsetter det til neste sesong.

Hvem er detsom kommer der....... nye naboer?

I dag har jeg gjort en god gjerning. Får håpe jeg har gjort flere.
Søstra mi og familien hennes har fløtta i dag. Noen velger å dra land og strand rundt, gjerne hele eller halve norge for å finne nytt "hi". Søstra gjorde det enkelt hun valgte nabohuset over veien. (Lurer på de harfinni på for å få det?
Nabo huset har en annen innkjørsel enn den de har i dag, men allikevel kommer de til å se rett ned på gamlehjemmet sitt. Derfra skal de sitte å kritisere de stakkarne som kjøpte av dem. - Se de vandaliserer hagen, -kanke skjønne offer de gjør sånn. -Nå tenker jeg naboene der nede får noe å bryne seg på, våre unger er jo bare halvparten så gærne som dems.
Mens de nye naboene de nå har fått har sikkert kost seg, med de eldre som bodde der før, ingen kasta ball, eller vælva innover hekken dems. I gardinene sitter nok ”ny” nabokjerringa å kikker over på dem å gruer seg til søsterunga blir 16. Fantasiene flyr nok vilt om gutter på firhjulinger og hjemme fester. De har sittet å observert dem og snakka seg i mellom om hvilke personligheter som nå har blitt naboen. Det verste er jo at søster unga er tvillinger, så de blir alt samtidig.
Det er rart med det, Det er noe som alltid går foran deg. Om det stemmer eller ikke betyr lite, men ryktet flyr føre deg.
Så for å gjøre de dårlige ryktene til lags, møtte jeg opp i dress og hvite hansker. Da tenker jeg nabo kjerringa fikk vann på hjulet. Telegrafen gikk varmt. (telegraffen nå er tekst meldinger) det blei nok sendt både en og to gruppemeldinger rundt i ”ny” gata. Så for at ikke naboene skulle klage på latskap og innefektivitet hadde søstra innleid en super fløtter fra lillesand. Han var en typisk sørlending som slang dritt til oss andre, mens han piska oss det han hadde. Heldigvis hadde ryktet gått meg føre, så han piska lite på meg. Han hadde lastebil og hadde nok avkord eller hvordan det skrives. På to timer hadde han slitt ut oss og seg selv. Alt var flyttet fra gamlehjemmet og til ny kåken.
Nå bor søstra som Baktus i hjørnetanna. Med utsikt til nakne åser et lite stykke foran huset.
Apropos nakenhet, Dattera mi skulle fortelle at Metodistene var på et leirsted, og hu sa at nudistene var på det leirstedet. Ja nakne kom vi til verden og nakne drar vi, som det heter.
Ellers kan jeg skryte på meg årets første innsjø bad i dag. Er det sent sier du? Broren min satte ut båten i går for denne sesongen. Vet ikke om hvem som er senest.

Trenger forståelse!

forstår, forstår, forstår.

Hvorfor er vi laget slik at vi ikke kan forstå andre. Vi er flinkest på å forstå andre ut i fra oss selv. Sett i lys av meg selv, kan jeg ikke forstå deg. Vi er flinkere på å ikke forstå enn å forstå.
Som mennesker har vi behov for å bli forstått.
Mange ganger må jeg stoppe opp i hverdagen for å virkelig forstå. Hvorfor gjør kona mi ting akkurat sånn. Vi ønsker å forandre hverandre slik at vi blir mest mulig like. Merkelig nok er det det vi blir. Se gamle ektepar, ikke bare ligner de på hverandre. De har kommet så langt at de forstår hverandre. Ikke alle da.

Når vi skal vise hverandre at vi betyr noe, eller elsker hverandre. Viser jeg det på den måten jeg ønsker at jeg vil ha det tilbake. Vi speiler oss selv. Sånn jeg er, vil jeg også at du skal være. Jeg tror at verden blir best med flest "meg'er".
Jeg har lest et par bøker, som heter "de fem kjærlighetspråk". De er verd en lesning.
De sier at forståelse (kjærlighet) består av fem språk.
1. Gode ord
-er de menneskene som vokser på skryt og gode tilbake meldinger. Når noen skryter av dem føler de at de er mer verd. De vil huske hvert ord som du gir dem av positive tilbakemeldinger.

2. Kvalitetstid
- Er de menneskene som elsker sosiale arrangementer, trives veldig godt i familieselskaper. "hater" alene tid. Vil stadig finne på ting. Når en spør dem om å gjøre ting i felleskap blir de med på det i stede for å gjøre ting på egenhånd.

3. Gaver/overaskelser
- Gir du en gave til disse menneskene blir de mer glade enn andre. Mange sparer på opplevelsen, eller gaven. De elsker også å bli positivt overasket. Skjer det noe sånn plutselig. Sier du skal vi dra ut å spise nå, isteden for å lage middag hjemme, er disse menneskene med.

4. Tjenester
- Spør du om det er noe du kan gjøre... for disse menneskene, er de ikke sene om å finne på noe. De har sikkert allerede tenkt ut hvilke oppgaver du kan utføre. De blir veldig glade når du tilbyr dine tjenester. De er ikke fult så glade over å bli overasket over at du allerede har utført tjenester uten å spørre. Tjeneste folka er som oftes system mennesker som vet hvor "skapet" skal stå. Derfor er det lurt å si for eksempel: - jeg tror jeg henger opp vaska fra maskina! Da gir du dem sjansen til å gi noen tips om hvordan det best kan gjøres.

5. Fysisk berøring
- her er en klem nærmere enn et lett håndtrykk. De elsker å sitte trangt på bussen. De elsker å kjenne nærhet og varme fra andre mennesker. De oppsøker intime steder og sitter sjelden i tre seteren. Helst i to seteren der de kommer nærmere andre. Når de skal fortelle noe viktig har de kortere intimsone enn andre. De er ikke sene om å legge en arm rundt halsen din, mens de legger ut om sine meninger. Dette blir vel klamt for dem som ikke er spesielt fysiske. Det er godt ment. De tenker jo ikke på at dette er unormalt. De klager også på hvor kaldt samfunnet er blitt.

Uansett hvilke språk du har, vil du nok kjenne deg hjemme i et par til tre stykker av disse. Vi trenger alle disse måtene å bli forstått på. Men vi trenger mer av noen av disse for å bli truffet på hjemmebane.

Tenk deg at du møter nye mennesker å du har behov for å samarbeide med dem! Observer hvordan de er, og vær litt som dem.

Jeg har lik i skapet

Makan??

Det er mange ord som en kan stusse litt på.
Idag har jeg gått å lurt litt på ordet "makan"
Mora mi mi sier dette ordet stadig vekk. "-Har'u sett på makan? sier hu."
Det brukes ofte når hun blir overasket. Det som menes har du sett noe lignende?
Det vil si at makan er lik lik eller samme.
Det å ha noe som er makan betyr derfor samme. Jeg har makan i skapet? ser du denne buksa her, Jeg har lik i skapet.
Jeg har altså to eller makan i skapet.
Det er nok derfor jeg til min kones forergelse stadig kjøper to av ting.
I min familie er det motsatt av vanlige familier. kona er av den nøkterne typen som ikke gjør overilte kjøp. Sjelden er det noe hun trenger. Dersom hun trenger noe er det nøye overveid. Når kjøpet er gjennomført er det lenge til neste gang tilsvarenede gjenstand bør byttes ut. Hun satser på kvalitet og tidløshet.

Jeg er nok av det slaget som ser et behov og gjerne ønsker å dekke dette så fort som mulig. Har jeg behov for ei bukse kan jeg like gjerne kjøpe to, eller tre om jeg får et godt kjøp.
Jeg er nokså spontan. Ser jeg noe jeg kanskje kan få bruk for er jeg ikke lenge om å skaffe meg det. Nå for litt siden var jeg innem på netthandelen. Der synes jeg det så svært kjekt ut å eie et sveise apparat. Etter tid ser jeg at selv om det blei svært billig er det ikke sikkert at jeg for bruk for det. Når jeg skal innrømme det så har jeg ikke sveisa siden videregående. Og det jeg sveisa der tror jeg at jeg strøk på. Tror nemmelig ikke at sveise holdt jernbitene sammen. Husker læreren tok hammeren å knakka på sveisen, og jernbitene lå aleina igjen. Ja, jeg for se positivt på kjøpet, jeg kan jo ha tid til å lære meg det nå. Jeg er vist litt på vidda nå, for jeg har ikke kjøpt to. Det ville jo vært vilt. Dersom jeg lærer meg å sveise for vi se om jeg har brukt for to. i mellom iden får jeg være på utkikk etter skrapjern. Er det noen som har noen biter så meld fra, men det må være en og en makan. Ellers er det vist ikke noen sveis.

Hytte utsikt hjemme

Går det an å ha hytte hjemme.

Vi har det så fint her at en ville ikke hatt det bedre på hytta sier nå jeg.
Det er ikke helt sant tror jeg. På hytta ville ikke oppgavene hengt over oss, og tid til å bare å sitte å nyte vil nok være vanskelig.
Jeg landserte idden da vi kom hjem fra camping ferie. Mor hoppet ikke akkurat i stolen og jublet. Hun hadde tenkt at vi skulle aktiviseres. Prosjektene stod i kø.
Grusing av gården. Vinter veden skulle vært kløyvd, og andre små og store prosjekter skulle vært ferdigstilt.
Jeg hadde håpt på noen dager i ferien som skulle vært litt slarafen liv.
Og slik har det egentlig blitt.
I går dro hele stor familien til Langedrag. Vi lånte bus av sjefen og fikk en stjerne tur. Alle var fornøyde.
Idag vil jeg nyte kvelden og god stunden. God natt til sommerens fineste dag.

blandt tollere og syndere

Jeg gledet meg, mens andre grudde seg.

Igår skulle vi være turister i et annet land. Jeg gledet meg til å bruke språket, kjenne luktene av fremmede, smake på dem spesielle mat. vi satte oss i bilen og var innom å hentet et vennepar, med unger som skulle være med.
Etter 40 minutter i bilen ankom vi sandefjord og var klar for bårturen over til sverige. Kameraten min som hadde bestilt biletten hadde ungått å informere meg om en viktig detalj. Da vi kjørte inn i køen på ferjeleie. fant vi køen som gikk raaskest. Vi var happye for hver bil vi passerte. Da vi kom frem til luka og fikk bilettene, spurte jeg damen om hvor matlappen var. Det er ikke bestilt mat kom det fra baksete. Kameraten min hadde ikke fått bestilt mat da ferja var full, idag. Jeg hadde unngått frokost, for å spare plass til koltbordet ombord. Jeg sa det ikke gjorde noe, finner noe på båten, sier jeg.
Så var det tid for ombord kjøring. Vi kom relativt tidlig på. Da vi kjørte på kom vi akkurat på lemmen, i bakken opp til andre etasjen. Der ble vi stående som siste bil i andre etasjen. Håndbrekket er av det slaget som ikke går av når jeg slipper det.
Vel ombord fant vi plass til alle åtte. Det var veldig fult på båten.
Det gikk ikke bedre enn at ungene var med på Kaptein Kid show. Under rebusløpet ombord fikk vi telefon fra en medpassasjer (som vi ikke kjente) at han hadde funnet dattera vår, hun hadde gått seg vill på båten.
Så gikk det bra da.
Så skulle vi ut av båten. 10 minutter før ankomst land slipper vi frem til bilen vår. Så satt vi der da. Etter en time slapp vi ut av skipet. Det var noen som ikke hadde avhentet bilen sin til tiden. Sien bilen stod under lemmen som skulle slippe oss ut, ble vi stående.
Vi fikk en fin handle tur. Så skulle lunsjen inntaes. Det ble nachos på voksne. Hva inneholdt den retten? jo, nachos. De hadde tømt en halv pose nachos på et fat, og serverte dette. Vi var skuffet og fortsatt sultne. Det passer skjelden når neste post på programmet var Maximat og handle mat. Det ble kanskje litt mer i handlekurven en hva som var bestemt før avreise.
På hjemturen fikk vi bestilt mat på koldtbordet, og verdens beste plassering i skipets front. Aldri har vi fått i oss mere mat på et koldtbord, enn som idag. Det var på nære nippet at vi ikke fikk med oss taxifree butikken. ":En halvtime igjen av taxfree butikken. Dette ble opplest overhøytalerannlegget. Skal si noen fikk fullfart i beina da.
Så var vi på vei hjemover. Så vidt ute av båten, svingte det en rød lampe. En mann med masse reflexer hindret nå vår vei videre. Vi rullet ned vinduet, og han begynte å stille meg en masse spørsmål. Våre gjester i bilen er fra Rogaland. De vanker i gode kretser. De forsøker seg på den lovlige siden av loven. Idag har de vært fristet og kjøpt litt mere enn loven tilsier er ok! så mens jeg sitter å svarer på spørsmål fra Tolleren, begynner svetten å spre seg i bilen. Hva om vi må levere kjøttet tilbake. Tror nok at tankene fløy, hos enkelte i bilen. - Hvor mange kvoter har vi her da? :spør tolleren. - Det er fire sier jeg, men de er ubrukte alle sammen. Sier jeg. - Ikke noe alkohol eller tobakk, sier jeg. - Bare litt kjøtt for smakens skyld. Vi er bare tollere og små syndere, vi vettø. Også er vi ny Kristne, så vi er frie under loven, sier jeg. Han smiler lyser med lykta si rundt i bilen å vi får kjøre.
Glade og slitne vender vi hjem, en time etter opsatt tid.
Imorgen må jeg partere steikene.

Kongen kunne når som helst, ha kommet på besøk....

Jeg har lenge sliti, og strevet etter å bli som noen jeg kjenner.
For noen år siden, overtok jeg skrivepulten etter en ordensmann. Det var til enhver tid ryddig på skrivebordet, og kontoret ellers. Det var god plass til å jobbe på skrivebordet. Kongen kunne når som helst ha kommet på besøk. Etter noen uker i stolen hans kom prestasjons angsten. Hva ville folk tenke om min orden. Jeg som ikke hadde det like ryddig. Jeg strevde etter å følge hans systemer. Jeg ble satt sirlig inn i hvordan han hadde arkivert og hva som skulle hvor.
Jeg noterte og var motivert. Etterhvert ble angsten for å ikke strekke til, så stor at jeg fikk meg en Coach. Hun coachet meg i hvordan jeg kunne finne frem til ordensmenneske, innerst i meg selv. Jeg skulle starte på nytt, og bli et nytt menneske. Tok en genral opprydding, etter bare måneder i jobben.
Det var med stolthet jeg kom på jobben, med nyryddet kontor. Jeg hadde arkivert og fulgt systemene. Jeg viste ikke helt hvorfor det var så viktig, å gjøre det på akkurat denne måten. Nå var jeg ny mann, med flotte planer som skulle arbeides etter.
Jeg hadde stor tro på meg selv. Altting ville bli anneledes. Jeg var omvendt fra "skrivebordsroter" til skole eksempel på ordensmann.
Men hvor lenge var Adam i paradis? Etter bare noen uker var jeg tilbake til Børre systemet. Det var liksom det som funka for meg. Etterhvert kasta jeg coach, og planer på dør. Jeg stilte kritiske spørsmål til meg selv, og viktigheten av oppgavene. Fant ut at jeg kunne redusere enkelte oppgaver til det halve. Det var ikke behov for all dobbelt arkiveringen. Jeg fikk mye tid til forsømte oppgaver, når jeg gjorde ting på Børre måten. Jeg brukte systemer som passet meg, og det ga bedre effektivitet.

Hjemme vil kona stadig gjøre meg mer lik henne. Om noen år tror jeg at jeg er der, men da er sikkert kravene flyttet også. MEn noe bør man jo ha å strekke seg etter. Jeg strever etter å bli bedre menneske, men er kristisk til hvilke forandriner som gir effektivitet.

I garasjen er det jeg som holder orden (uorden sier min kone). Til tider ser det ikke ut der. På en sånn dag kom kona til meg. Hun ønsket å få en spesiell gjenstand jeg ikke nå husker hva. Etter ett minutt hadde jeg funnet delen, hun ba om. Hun så forundret på meg å sa: -skjønner ikke noe av systemet ditt.

Det er det som er det fine. Andre bør ikke alltid skjønne ditt system. de viktige er at du selv gjør det!

Hvor mange ganger er det ikke slik at vi strever etter å bli det perfekte menneske. Vi vil bli slik som den vi tror andre vil at vi skal være. Det som er viktig er at vi blir slik vi er. Ikke slik som dem vi ønsker å ligne. Idoler blir skjelden skapt med av kopier, men av unike og skjeldne emner.
Det er ikke slik at vi ikke kan forsøke å bli bedre som mennesker. Ansvar som medmennesker i et fellesskap, kan vi ikke løpe fra.
De fleste ganger skal vi være fornøyd med den vi er! Ape etter andre gir sjelden ekte vare.

Hva fikk du å spise

Har en vært på reisefot i min familie er ikke det første en spør om hva en opplevde, men mer som: "hva fikk du å spise da?".

Etter at jeg nå har vært på farten en stund er jo ikke alt jeg har opplevd så viktigt. Kanskje det er derfor vi spør hvordan overlevde du? Jo jeg fikk hjelp fra den eller den, vil noen si. Mat vett, må du ha om du skal overleve her. Fikk en venn av meg beskjed om, når han besøkte en barnerik familie. Det må en sannelig ha om skal overleve hos enkelte, som bare spiser to ganger om dagen også.

Hjemme i barndommen hadde vi ofte besøk til middag, eller de andre måltidene. Da var det ikke snakk om at noen ikke var sultne. "-Jeg tenker du setter deg her jeg, sa alltid pappa når venner nølte med å sette seg til bordet. Det var alltid plass til en til ved bordet. Nå praktiserer jeg samme oppskrift. Det er hyggelig å dele måltidet med hverandre. Også smaker alltid maten bedre med flere rundt bordet. Nesten da i allefall. Har en bodd lenge på hotell er det godt å komme hjem til daglig maten.

Nå kjenner jeg at jeg gleder meg til å komme hjem igjen. Hele natta skal jeg kjøre hjem. I morgen blir det bua,bua på dagen.
Og siden jeg ikke har opplevd noe særlig denne uken. Kan jeg oppsummere med ukens middager slik:
grilling, Grilling, Kjøpe pizza (Dolly), Pita, Ingenting, Biff og avsluttet med en kyllingwok.

Hva neste uke kan bringer er forløpig uskrevet. Så da er det bare å starte med blanke ark.

Med øyne så store som tinn talerkner...

Etter 11 timer på bussen kom vi frem, til Trønder hovedstaden.

Etter å ha sovet et par timer (igår) satte jeg meg bak rattet, for å få frem 12. mann til Odd laget. Avreise var satt til 24:00 fra Skien. 10 minutter forsinket var vi klar til avgang.

Sjøl har jeg aldri intressert meg for fotball. " -gi dem hver sin ball, sier nå jeg."
Som bussjåfør farter jeg land og strand rundt på bortekamene til Odd. Når en kjører får en også med seg kampene gratis. For å betale ville vært uaktuelt.

Første gang jeg kjørte supporterene på tur. Var de til Ullevål (de møtte Vålerenga)var det strake tap, som det heter.
Jeg skjønte lite om regler å måtte spørre stadig vekk om hva dommeren egentlig blåste for nå. Fortsatt sliter jeg med å forstå det. Dette er ikke så farlig, for da bare roper jeg buhh, til teite dommeravgjørelser. Det finnes til og med sanger om hvor dårlige hjemme supporterene er. Sanger finnes det også for det meste.
Supportere de kan få seg til å bruke slike ord som ikke er lov til å bruke. Banning er standard. Innestemme er ikke lov. Hetsing av motstanderlaget skjer stadig vekk. Utsyking kalles vist det.
Det er en fryd å høre mannskoret stå å synge sanger på stadion.

Minste dattera var med mot Hønefoss, her i forrige uke. Hu lurte på hvorfor damene som var med hadde så grov stemme. "- Kom igjen GUTTA" roper de med grovtmål.

Alle suporter grupper med respekt for seg selv har egne mini suppoertere. De går i fin skole hos de voksne supporterne. Da jeg var på ullevål satt vålerenga barna i hjørne ved siden av meg. Plutselig begynte de å rope til vårs. "-Vi skal banke dere gutta", mens de hytta never til oss. Som en god kommuniksjonsmester (selvutnevnt). Tenker jeg at det ikke er særlig god oppdragelse, og det gir en dobbelt kommunikasjon. "-Dere skal ikke være stygge mot hverandre, men bak gjern opp en eller to motstander supportere."

Ja, det er mer å oppservere av show på tribunen, enn action på banen. Så får jeg vel trives med det.

På reisen oppover hit i natt tenkte jeg at jeg skulle prøve en redbull, eller hva nå det heter. Hadde ikke noe tro på at det skulle virke nevne verdig så jeg bøtta ned på tre stykker, under turen. Skal si det virka. Har sittet her med øyne så store som tinn talerkner. Gjesp, nå merker jeg at jeg er øre lite sigen, Håper Ole lukk øye ser meg i nåde og at jeg har fått meg en lære penge.

skitt au

Så kom dagen, som så ofte kommer på campingturer.

Idag reiser jeg hjem for noe så dumt, som fotball. Odd skal spille mot Rosenborg på søndag. Jeg skal få frem den 12. mann på banen. Kl. 24:00 starter vi turen til trønderhovedstaden.

Det er gangske leit å reise hjem, spesielt når de andre blir igjen, for å kose seg videre.
Ja, kos er det ikke sikkert det blir.
Da jeg våknet til morran var det jeg som måtte komme meg opp. Jeg var veldig bommeligbom syk i den stakkars magen min. Med et stykke til toalettet, tar det tid. Fikk på meg klærne, samtidig som jeg forsøkte å liste meg uten å vekke gjestene. Det gikk fint.
Så slang jeg meg på sykkelen og tråkket til bommelibomstedet. Flere ganger måtte jeg stoppe å trå, for "det" ville ut. Verst var det egentig i det jeg skulle forsøke å komme av sykklen. Hver gang jeg skulle løfte beinet over ramma holdt "det" på å komme ut. Jeg venta at presset skulle gi seg, så prøvde jeg igjen. Nei, det var for tidlig. Snart var det klart og jeg kunne komme av. Så var det det å forsøke å gå normalt. Det gik ikke, men det blei en merkelig gange.
Vel inne på bommelibom avlukke begynte jeg å gjøre meg klar. Neeeiii, det satt noen på sete i det andre avlukke. Jeg klemte bommelibom ballene sammen(må ikke forveksles med de under bimmelibim), for holde igjen. Jeg tenkte dette ville gå fort, så jeg stod rødsprengt å venta for vedkommende bare bimmelibimma. Vedkommende gikk ut av avtrede, vasket sine hender. Jeg var klar til å løsne knappen i shortsen. Men neida, huff. Han skulle mere. Han begynte å barbere seg. Nå pipla svetten i panna, det blei varmt her inne.
Heldigvis var ikke denne mannen av de mest nøye. tre minutter, han var fedig å gikk ut.
Jeg nærmest sklei ned på bommelibom sete, og slapp meg fri. Så ble det ble stille og jeg var helt ferdig.
Er det noen som har litt fiber tilovers, kan jeg tenke meg litt.

Så ble det slutt på husfreden

Det beste er å finne ut at man er enige!

I natt regnet det veldig, og idag har det blåst veldig. Har ikke vært noe kjekt å sitte ute. Men det må man jo, det er ferie.

Når man bor i små kår, er det fint så lenge man er venner.
Deretter føles plassen enda mindre.
Hjemme kan man jo gå i et annet rom om man ønsker å furte, eller om en ønsker litt tid for seg selv.
Hjemme er senga på 180 cm det vil si 1 meter og 80 centimeter. Da har jeg 90 cm å boltre meg på. Jeg kan ligge i en krøll, eller på magen/ryggen. Ingen bryr seg om hvordan jeg ligger.
Mens i Campingvogna er plassen på 130 cm eller 1 meter og 30 cm. (65 cm på hver) En vil nok si at plassen har krympet og kroppen vokst siden i fjor. Det er ikke sikkert det er slik, men det føltes ihvertfall sånn. Plassen er i hvertfall mindre her, enn hjemme.

Som person er jeg varm og ønsker i kke mye kroppslige knissinger, mens jeg forsøker å sove. Det gjør ikke den blomstrende kona mi. Før var det greit, men nå er vist den kroppen hennes også blitt heit. Overgang til ett eller annet, sies det.

Nå kan det høres ut som om vi er uneige om plassen i senga, men det er vi ikke.
Egentlig er vi ikke uenige i noe akkurat nå. Vi er heller skjønt enige om at vi ikke skal ha flere barn.
I dag har vi fått besøk i vogna, To små nøster som jeg er onkel til er kommet for å sove hos oss i noen dager. 3 og et halv år, svarer de om jeg spør. De er sågar tvillinger.
Familie stillheten ble brutt i det de kom. Den ene starter på en setning, den neste overtar og fullfører. De er herlige og troskyldige. De har masse humor, og skjønner veldig godt når onkel surrer med dem.
Det største "slitet" har vært dogåing. De er bleie frie i sommer, og "klarer sjøl". Jeg lærte dem om bimmelibim og bommelibom. I campingvogna kan vi bimmelibimme, og vi må gå et stykke for å bommelibomme. I starten var det moro å bimmelibimme i vogna, mens nå flyr vi livet av oss for å bommelibomme, på felles doen. Så står vi der da, å spør: kommer det noe? Det gjør det ikke. Etter et kvart etter går vi hjem og om et kvart er det en ny bommelibom tur. "-Sånn går no' dagan da, for en si."
I dag har vi sparka fotball, huska, sett på film, spilt på data, og vært på lagmøte.
Ungene skal være til lørdag.
I morra avspaserer jeg halv dag. Lykke til! til kona som holder helt ut.

Ta toget, men ikke i Arendal

Idag har været ikke vært slik laget at det innbyr til videre strandliv. Snarere tvert imot. Grått og blåsst.
Som før nevnt, ligger vi et stykke fra vannet og ganske høyt opp. Her får vinden et godt tak. Men utsikten utover Skagerak er ikke til å klage på. Når været er bra er plassen helt super duper.
Jeg ba med meg kona og ungene på en handletur i dag. Etter en liten tenkepause slo hun til.
Vi dro en tur på Stoa i Arendal, for der mener brodern at det er så bra. Også er Biltema der. Det passer meg bra. Kona punkterte på sykkelen igår, og da jeg skulle lappesykkelen gikk jomman pumpa fløyten også. I går ba vi med oss ungene på sykkeltur til idag. Ingenble leie når dette måtte utsettes. Det ble handletur istede.
Etter utallige kjøp og et par tusen fattigere, var vi voksne blitt veldig sultne på Kinamat. Vi satte hverandre opp tror jeg, for vi kunne ikke rikke oss en tomme da ungene ikke var det minste intressert i den slags mat. Vi kjøpte dem med en is og tredve kroner, om de blei med. Og det er klart at vi starta med en is og endte på tredve i tillegg. De blei med etter å ha forhandlet seg frem til nevnte goder.
Måltidet skulle inntaes i Arendal by. Når vi var der fikk vi se et tog vi trodde drev med sigthsing i byen. Vi tenkte dette vil gi oss en mulighet til å se etter en kinaresturanten.

Vi heiv oss på toget i siste liten. Da det kom spørsmål om penger til billett så kona og jeg på hverandre. Ingen av oss hadde kontanter. Vi spratt av, som vannet på gåsa. Vi spredte oss så ingen skulle tro at vi gikk sammen.
Men minsta ville kjøre med toget, mens størsta var nå så flau over de voksene som ikke kunne planlegge bedre.

Jeg gikk rett i minibanken og tok ut et beløp.

Straks det var mulighet satte vi oss tibake i toget. Det viste seg, at det flaueste var selve toget, eller sjåføren. Før toget i det hele tatt skulle starte, måtte alle late som om de dro i en snor og si -pip som i togfløyta. Da alle andre på toget unntatt meg gjorde det, ble dette bemerket. Jeg måtte strekke hånda i været og rope - pip, så hele Arendal torg kunne høre det.
Videre sang og lallet føreren så barnsligt ar barna var flaue under hele turen. største dattera lå på gulvet. Hvergang han sa at vi skulle synge med, sang jeg så høyt at han helt sikkert hørte det gjennom motordur og egen sang. Jeg tok ingen sjanser, for at han skulle stoppe. For så å fortelle meg at jeg ikke var medå sang. Så jeg var like barnslig som han. Både mor og barn var skjønt enige om at denne atraksjonen ALDRI skulle gjentas.
Jeg vil med dette be alle som vurdere en tur med TOTO toget i Arendal en visitt. IKKE gjør det, så får vi håpe at dette tilbudet snart dør ut.

Maten på Kinaen var knall god og kan på det sterkeste anbefales.

Takk til kone og barn som ble med på handletur i Arendal vil jeg si: -Jeg er glad i dere! Jeg tror dere nå har fått litt i tvil, om det motsatte.

Nøkkel på avveie

Det er alltid kjekt å ha med nøkkel til bostede en skal til, og noen ganger bør en ha to.
Jeg trodde jeg hadde tatt med meg nøkkel nummer to til campingvogna. Jeg pleier å gi en til kona og beholde en selv. Dette hadde jeg glemt iår. Døra til vogna er ikke laget slik at den kan smekkes igjen. Man må låse den.
Men har man barn hender det ofte at de bare skal hente noe de har glemt. Gjerne en mobil eller hmmm.. handkle eller svømmeføtter o.lign.
Jeg bruker selvfølgelig å spørre kjapt om å fa dem tilbake. Som oftes får jeg det, når jeg spør. Men ikke alltid. Ikke når de er rotet bor, forlagt på et sted som jeg ikke kan huske å ha vært, eller andre steder som var lurt å legge ting. Unger har alzaimer på hvor de har vært og nesten på hvor de skal.
I dag var en slik dag. først glemte jeg å spørre om å få igjen nøklene etter at en av mine kjære hadde vært en snarvisitt innom vogna, for å hente noe igjenglemt.
Etter en stund kommer jeg på, at den nøkkel som ble utlånt for en stundsiden, gjerne skulle vært i mine hender.
Men etter en spørre runde blant opplagte vase kopper er det ingen som har hender eller lommer med nøkkel i, til vogna.
Det blir da stilt en rekke av klarende spørsmål. Hvor var du når?, Hvem lekte du med da?, Hvem andre var dere sammen med?, Hvor satt du?, hva sa hun da?, Er det andre som kan ha sett? osv.

Da alle på campingen samla seg til fellesgrilling i dag, satt det noen Bamblinger og kjekka seg, mens de bedyret at de slettes ikke var sultne. - Vi spiste så godt til frokost at vi mer enn gjerne står over middag idag. Vi tenker heller at vi tar en bedre kvelds, sa vi.
Det pinelige er jo det, at vi har parkert vogna som nærmeste nabo til grillen. Vi er som regel de som fører an, når grillhistoriene skal serveres. Vi har fortalt om alt som kan grilles, og er nå nesten i ferd med å bevise det. Minsten har oppdaget en frosk under campingvogna. - det er vel ikke flaut å grille festmat, bedyrer hun.
Nøkklen er ikke å finne noen sted, søkk vekk.
Herverk på campingvogna, som en lite brekk for å få opp døra. Er ikke aktuelt.
Vi leker markelige leker,vi sjeiner med sjeinelokket rundt, for så å bruke øynene for å speide etter noe blinkende i grasset. Ikke noe gir oss hell.

Sånn utpå kvelden idag tok vi motet til oss. Vi gikk i resepsjonen og spurte om de hadde fått inn noen nøkkeler,som var adressert til oss, var kommet inn. (dette ble sagt for at det ikke skulle være så oppsiktsvekkende at vi faktisk hadde rotet bort nøkkelen.) Da kommen plass sjefen frem å sa: - Jeg fant nøkklen deres på PC-bordet der borte. Da jeg så at bil nøkkelen var en VW og campingvogna var en Knaus gikk jeg ned å la nøkklen på bak hjulet på bilen. Når fant du den? sa jeg. -Klokka 10, sånn cirka. sa han! Nå sitter jeg å bloggskriver med nøkkelen i lomma.

Så hele fua lyser....

Idag har været vært fint på denne ferien. Etter at gårdsdagen vær var litt så der, var gleden stor i leiren. I dag skulle vi ha badedag. Til stranda var det 400 meter. Sjøl har jeg kjøpt stooor gummibåt som skulle være med på stranda. Jeg hadde pakka den i stor bag, med årer, pumpe og motor. Fikk løfta bagen opp på syklen og kom som et pakkesel til stranda. På ryggen hadde jeg et bil batteri som skulle drive motoren.
På stranda fikk vi blåst opp båten, og vi blei jo kongen på stranda. Ungene koste seg veldig og jeg var stadig nedpå stranda og hjalp dem.
Badeshotsen min har levet lenge og vel med. Den har vært en trofast venn. Jeg har passet godt på den og ikke tatt den med i van som kan skade den. Jeg har forsøkt å sitte på håndklær o.lignende for å skåne den. Nå, skal vi skilles etter alle de disse årene. Fikk en kommentar om at den nå er gjennomsiktig. Ungene kom å sa at pappa, hele rumpa di synes. Etter det har jeg sittet stille på stranda og observert folk. Mange artige badedrakt nyheter i år.

I ren Mr. Bean stil...

Ferien på sørlandet har idag delevis bært preg av at jeg så på TV2 at noen jenter som sykla på tur i Grimstad. enter på hjul, tror jeg det heter). De sykla forbi her vi nå bor og ut til sjøen. Vi mennesker er jo sånn at vi gjerne vil følge andre som har gjort noe bra. Sykler har vi med siden vi har plass i bilen. Kona utfordra meg til en sykkeltur. (hun hadde nok ikke ventet at jeg skulle svare ja, så raskt......)
Vi sykla nesten samme vei som jentene på tur. Vi skulle ikke bli svette så det gikk i rolig tempo. Men hva er rolig tempo for en utrent syklist. Det gikk endel nedover, så da blei jeg ikke svett, men verre var det når veien steg foran oss. Pusten og svetten rant nedover ryggen. Ja, ja det er nok slit-snakk for nå.
Det ene leder det andre med seg. Er man våt av kroppslige ekskrementer, må man ta en dusj.
jeg vet ikke hvor mange ganger vi minner barna om at de skal huske ditt og datt. Men hvem har mer alzeimer enn barn. De glemmer, konsentrerer seg ikke og kommer slukøret tilbake fra det de opplevde, men de hadde glemt, så opplevelsen blei ikke så god som den kunne ha vært. Slik blei det for meg idag.....

Mens jeg stod der i dusjen kom jeg nemlig på at jeg hadde fått med meg alt bortsett fra håndkle. På campingplassen er det et lite stykke til dusjen. klissvåt stod jeg der og lurte på hvordan jeg skulle bli tørr.
Hjemme er det jo sånn at jeg har håndkle lett tilgjengelig på badet. På camping er det vist slik at det bør en ha det med seg.
I lomma hadde jeg mobilen. Tok den frem for å ringe min kone som sikkert kunne komme med håndkle. Da kom jeg på at dusjen ligger innenfor herretoalettene. Siden jeg bare har jenter var det ingen som kunne komme meg til unnsetning.
Jeg kikka meg rundt og fikk til min glede se at ved vasken hang det en Katrin håndføner på veggen. I ren Mr. Bean stil låste jeg døra til fellesdusjen. Føneren ble meg til redning. Først hode, så bak (mot fua) og mage og nedre partier. Verst var nok legger og føtter, da føneren hang et stykke opp på veggen.

Da jeg kom tilbake spurte min kjære: -om hvor jeg hang håndkle, - i skapet sa jeg.....

Camping ferie!!! Reisen til turen

Bilferie er fine greier. Jeg bytta vekk den nye vogna i fjor fordi vi ville ha en lettere og mindre ei. I år synes jeg denne vogna er minst like tung å dra på. Så for å kom pansere kjører jeg som et svin nedover bakkene og lager laaang kø.
Mange sier at de gleder seg til ferie. Det har jeg også gjort, nå gruer jeg meg for hjem turen igjen. Folk med ferie ro, har jeg den største gleden av å ikke ha møtt. Skal de på hytta skal det gjøres med seier. De har glemt at arbeidslivets konkurranser nå er langt på ferie hylla og at de kan slappe av å nyte naturen på sørlandske veier. Nei her skal det kjøres. De vinner visselig sekunder på turen. Vi som har litt å bære på for bare finne oss i å slippe merzen frem. Da jeg jeg stoppa for å fylle diesel på doningen min, stanset en herre i en finere polert bil ved siden av meg og ba meg holde farten oppe. Han ville ha seg fra bedt å måtte sinke langs veien. Han kjøpt ikke bil som ikke kunne få utnyttet gampa, tror jeg han sa. Egentlig sa han kanskje at jeg måtte ha en god dag. Det er jo mange som tuter når jeg kjører. Begynnelsen var jeg høflig, men da jeg etterhvert stoppet for å kjøpe ei jordbærkurv hadde jeg jo glemt å ta ned antenna.
Nå sitter jeg å slår mygg og tenker mest på å prøve senga. Et år siden sist.....