Her burde jeg nok sagt: alle kvinner på dekk!, siden det er det jeg omgir meg mest med.
Sist høst ble god-doningen innkjøpt. Den har vært etterlengtet i mange år,men vi har bare ikke skjønt det!
Båten en 18-19 fots day Cruiser skal bli vår gode venn i mange år fremover.
Etterhvert skal vi til og med bli gode venner. Da tenker jeg på alle i familien. Vi skal bli fortrolig med sjøen, og det som fyller den. Vi skal like fisk og annen god sjømat. Vi skal også lære oss å svømme blant maneter og allskens ulmumskheter i havet. Men midt mellom skjær og holmer skal vi like og lære hvordan båten virker.
Vår første fellestur på sjøen blei en litt pinlig men lærerik affære.
Det hele startet før vi la fra kai. Båten skulle låses opp og familiens yngste matros skulle få æren denne gangen. Båten vel opplåst, (og hva hører skipperen, jo et plask og blubb, blubb.) Låsen gikk rett til bunns. (snart en tur til Biltema igjen for å kjøpe en ny). Vel, vel kjettingen var heldigvis fast i brygga.
Så skulle motoren startes! Klikk, klikk. Intet liv å oppdrive. Ikke så mye som et knyst kom fra motoren. Mens både mor og far stod på hode for å finne gode løsninger, kom båtens nest minste matros på at båten måtte stå ordentlig i "frigir" for at motoren skulle starte. Med båten i "frigir" startet båten.
Turen gikk nå ut mot det åpne havet eller nesten dit.
Plassen vi hadde snakket om i et par dager og som alle gledet seg til være på, var opptatt. Så da var det bare å reise på tokt etter et nytt sted å hvile kroppen på.
Etter å ha travet eller Cruiser havet rundt fant vi et nydelig sted. En egen liten badestrand. Mange av oss fikk en liten drøm i magen om hvor fint dette ville bli.
Alle mann på dekk skriker Skippern. -Du tar dreggen roper skipperen til mor-matros. Lydig tar hun dreggen og kaster den på sjøen på signal.
Huff... skipet kom litt skjevt inn, og matrosen som er kommandert fra på fordekk for å ta imot, sliter. Skipet skal fortøyes inn mot enn fjell nabb. Oppaven til matrosen må avbrytes. -JEG, BAKKER, roper skipperen. -pass på dregglina , den må ikke komme borti motoren. roper han videre.
Mor-Matros med dreggtauet hører ikke beskjeden, og snart står motoren i pinner som det heter.
-Oiiii roper mor-matros, -jeg tror tauet er kommet i propellen. Sier hun. -åhhh Det er jo slik AMATØRER gjør det roper skiperen, i det han heiser motoren opp, for å frigi propellen. Riktig nok..... Rundt propellen er dreggtauet snurret noen ganger. Heldigvis var det enkelt å få løst lina. Når alt var løsnet fant skipperen ut det nok var best å kjøre båten opp på grunn på stranden. Så båten ble kjørt opp på en sandbanke, der matrosene ble kommandert til å vasse det siste stykke til drømmestranden.
Vel på land ble stemningen bedre, (inntil mor som nå ikke ville bli kalt matros lenger) fikk se et skilt med rasfare bare meter fra idyllen vår. Under oppholdet satt mor å tenkte på at det skulle komme et ras av steiner.
Så skulle badevannet testes, men i fars veske manglet noe... Badebuksa var blitt hjemme. Så det var godt vi ikke var på en offentlig strand, underbuksa fikk fungere som badebukse.
Etterhvert kom det opp et problem om hvor det gikk ann å late vannet. I en skorte i vannet var det en stein denne mente skipperen at kunne fungere fint som latrine. Mens andre mente at det fint gikk an å kombinere med et bad, var ikke de mest kultiverte helt enige om det. For dem som mente dette ikke var et brukbart sted, måtte far demonstrere at det faktisk var et egnet sted (ihvertfall for menn).
Under oppholdet ble skipet ankret opp og fortøyd forskiftsmessig til land. Men båten kom stadig nærmere land og lå snart å dunket mot fjellet. Da far spurte om mor hadde slått ut og låst dreggen før hun kastet den uti, var svaret NEI. Hmmmm.... Det hadde hun vitsnok ikke fått opplæring i.......
Vi blir nok proffe med litt mer trening.
