onsdag 11. august 2010

De blir som du vil ha dem....

Folk flest har vi lite påvirkningskrsft på. Alikevel tror jeg at folk lir litt slik som du vil ha dem.
La oss si at jeg møter degen dag jeg er sur og litt vanskelig å ha med å gjøre. jeg tror at etter hvert ville jeg klare å smitte deg, sånn litt.
Eller om jeg er glad og i knall humør da ville du bli litt heiset i humøret du også. Det er rart når latter smitter. Da kan den mest deprimerte eller sure le med. et øyblikks glede kan jo varme den også.

Det var vel heller ungene jeg tenkte på. I dag utsetter vi, eller gir vi de det ungene vil ha. Før måtte jeg ønske meg ting i flere måneder, ja kanskje år før jeg fikk det jeg ønsket meg. Noen ganger fikk jeg det aldri. Da måtte jeg nøye meg med at kameraten min hadde det. Mens jeg ikke hadde det. Ungene nærmest krever å få. Alle andre har,sier de. Det sa vel kanskje vi også.Men de voksne holt mer igjen. De ga ikke etter for maset. noen ganger hadde de nok ikke råd. Og andre ganger stod de på sitt, fordi de så at det ikke tjente oss. En kolega sa at før så vi etter hva vi trengte også dro vi for å kjøpe det. nå går vi til butikken for å se om det er noe vi trenger, å kjøper det.
Er dagens foreldre blitt for veike. klarer vi ikke å si nei, til våre egne barn. Tror vi at fordi vi ikke fikk, trenger våre barn å få. Jeg tror at vi er bade veike og for rike til å si nei eller stopp. Når jeg maste som på det verste viste jeg at et nei var et nei, mens idag er ikke et nei et nei. Nei er mer som et vent, så derfor bare maser unger mer for å oppnå ønsket.
Vi som foreldre klager over barna våre som skal det siste nye. Vi er redde for at barna skal henge etter. "Ikke være som de andre". Jeg tror at unger ikke lider om de må arve ting etter hverandre. Jeg tror også at dersom vi som foreldre kan si, at det er tøft å ikke gjøre som alle andre. Ingen er som andre, enhver er unik. Aper sitter i bur og vi skal være oss selv. Det vil si at vi skal lære våre barn å ta egne valg. Selvfølgelig vil det være slik at en guppe vil ligne dem de går sammen med. Men det er vel ikke det samme som at alle bør gå i "ONE PICE" for eksempel.

Vi får de barna vi ber om. Vi former hverandre ut fra hva vi gjør og hvilke verdier vi selv har.
Lykke til med oppdragelsen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar