mandag 9. august 2010

Jeg har noen gode evner..

Jeg er glad for mine fantasktiske evner til å å se andre.

Det snakkes mye å se andre. Det å se, og bli sett er viktigere enn noen gang. Det som kanskje er viktigst er de som en lever nærme. Det er de som skal se meg og vite hva jeg trenger til.

Derfor er jeg glad at jeg er så flink til å se dem rundt meg. Jeg legger merke til dem. og da gir jeg selvfølgelig tilbake meldinger så de vet at jeg har sett dem.
Det som ikke er så bra er at jeg oftere ser det som ikke er så bra. Jeg er ekspert på å SE andres feil. Det som er bra er jo at jeg ikke bare ser det, men også sier i fra, slik at de kan bli bedre på det som er dårlig. Da kalles det for veileding. Veiledinger positivt, å skal hjelpe dem til å lettere se sine utfordringer. Når de ser seg selv i gjennom mine øyne vil de nok komme til å bli bedre mennesker.
Men det er noen som er så innmari sein lærte. Selv om jeg stadig må terpe på utfordringene deres skjer det ... Ingenting. Jeg skulle ønske at NOEN snart kunne lære seg å høre på meg. Men nei, de må være noen sta beist. Jo mer jeg trekker frem at de burde endre seg jo mer vanskelige blir dem.
Noen ganger når jeg ser positive fremskritt, sier jeg: - Nå gjør du ikke det du gjorde i går. fint! Jeg er glad for min tålmodighet. Og at jeg klarer å leve sammen med mennesker som til stadighet utofordrer den.

Jeg er også så heldig at jeg har såpas med selvinnsikt at jeg ser meg selv og mine utfordringer. Jeg ser på meg selv som like stilt med et hvert annet menneske. Det som gjør meg likestilt er ar jo at jeg ikke ser på megselv som bedre enn andre. Det kunne jeg jo fort gort. Jeg ser jo at jeg på enklte områder i livet ligger en del over gjennomsnittet, mens jeg på noen få områder kunne hevdet meg bedre. Når jeg trekker gjennomsnittet sett i en total, ligger jeg jo godt over flertallets prestasjoner. Det ville jo vært fælt overfor dem som ikke klarer å prestere i likhet med meg. Å både innrømme , og si at jeg er bedre enn dem. Derfor ser jeg det som uaktuelt å fortelle dem det. Det er bedre å rettlede og veilede dem til å komme opp i mot meg.

Ironi skal overdrives, derfor vet jeg at det vi fokuserer på får vi mere av.
Jeg velger å se andres positive ting, fremheve dette. Gi fokus til det jeg ønsker mer av og ikke motsatt. Jeg har ikke vært flink nok til det idag. En dag må jeg starte med å endre meg. Det er jo ikke sikkert at det som er negativt nødvendigvis blir bedre om jeg snakker om det!
Negativt oppmerksomhet er jo også en oppmerksomhet.

Skryt 8 ganger før du på ser andres negativieter. Irriter deg på andres negative adferd i ei uke før du kommenterer dette. Da kan det hende du har glemt det å slipper å si noe om det. Lykke til med å se andres positive tegn.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar