Ikke noe Halleluja rop!

Vi liker ikke folk som tar på seg godt humør! Spesielt ikke kristne som takker høylytt for at de er blitt det, og har fått nåde.
Som konservativ har jeg lært at en ikke skal rope ut ord og fraser til Gud. Gud hører om du hvisker eller bare tenker det, sa de voksne. Det er jo sant.
I helga var jeg på konsert, Skjærgårdssang i Langesund. Det var lite entusiasme. En og annen karismatisk pinsevenn, var oppe med hånda å takket gud. han var nok veldig glad for den flotte opplevelsen han fikk, av å være der. Jeg så såvel, at til og med noen noen var glade for se hverandre. De gav hverandre en klem.
Det ukjente er ofte vår værste fiende. Jeg liker ikke å håndhilse, det er for stivt. Jeg liker heller ikke de som kommer å skal gi deg "en god kos" hver gag vi møtes. I begge situasjonene blir jeg stiv. De som skal ha "god kosen" merker nok at her er ikke sjela med på handlingen.

(Jeg er ikke vant med nærkontakten. Sjelden var det kos og nuss i mitt barndomshjem. (Ikke det at jeg savnet det.) Men vi ungene stilte oss ganske ofte med ryggen til mamma, for å bli klødd. Mamma klødde, og vi klødde hverandre. Lite skjønte vel våre ektefeller når de ba om kos , ogdet de fikk var noen negler som skrapte dem på ryggen! Og vi bare stilte oss med baken til for å bli klødd, når vi ville ha kos. (Jeg ikke huske andre som blei klødd på ryggen som oss.))

Jeg tenker at jeg er ikke særlig god til å skryte eller gi positive tilbakemeldinger. jeg er ikke trena i det. Jeg fokuserer på ting som ikke er helt bra.
jeg vil bli litt mer Hallaluja. Ikke det t jeg vil stå på benkene eller at jeg skal rundt å "god kose" påkjente og ukjente. Jeg vil lære meg til å sette pris på... de som er rundt meg, og det jeg har rundt meg. Pris gi dem. slik at de merker at de verd noe for meg.
Ja, ja, så lange jeg ikke klager gjør du en god jobb, Sier noen. kanskje jeg bør være flinkere til å se små hverdagsting og si halleluja, søppla er kommet ut. Vi vil ha mer lidenskap!
Imorgen skal jeg lansere noe nytt i familien.
Jeg vil at vi skal fokusere på "- hva kan jeg gjøre for at du skal sette mer pris på meg." i noen dager fremover. Vi skal trene på å tenke mer på hverandre, enn oss selv.
Kanskje flere bør prøve det ut?