Kongen kunne når som helst, ha kommet på besøk....

Jeg har lenge sliti, og strevet etter å bli som noen jeg kjenner.
For noen år siden, overtok jeg skrivepulten etter en ordensmann. Det var til enhver tid ryddig på skrivebordet, og kontoret ellers. Det var god plass til å jobbe på skrivebordet. Kongen kunne når som helst ha kommet på besøk. Etter noen uker i stolen hans kom prestasjons angsten. Hva ville folk tenke om min orden. Jeg som ikke hadde det like ryddig. Jeg strevde etter å følge hans systemer. Jeg ble satt sirlig inn i hvordan han hadde arkivert og hva som skulle hvor.
Jeg noterte og var motivert. Etterhvert ble angsten for å ikke strekke til, så stor at jeg fikk meg en Coach. Hun coachet meg i hvordan jeg kunne finne frem til ordensmenneske, innerst i meg selv. Jeg skulle starte på nytt, og bli et nytt menneske. Tok en genral opprydding, etter bare måneder i jobben.
Det var med stolthet jeg kom på jobben, med nyryddet kontor. Jeg hadde arkivert og fulgt systemene. Jeg viste ikke helt hvorfor det var så viktig, å gjøre det på akkurat denne måten. Nå var jeg ny mann, med flotte planer som skulle arbeides etter.
Jeg hadde stor tro på meg selv. Altting ville bli anneledes. Jeg var omvendt fra "skrivebordsroter" til skole eksempel på ordensmann.
Men hvor lenge var Adam i paradis? Etter bare noen uker var jeg tilbake til Børre systemet. Det var liksom det som funka for meg. Etterhvert kasta jeg coach, og planer på dør. Jeg stilte kritiske spørsmål til meg selv, og viktigheten av oppgavene. Fant ut at jeg kunne redusere enkelte oppgaver til det halve. Det var ikke behov for all dobbelt arkiveringen. Jeg fikk mye tid til forsømte oppgaver, når jeg gjorde ting på Børre måten. Jeg brukte systemer som passet meg, og det ga bedre effektivitet.

Hjemme vil kona stadig gjøre meg mer lik henne. Om noen år tror jeg at jeg er der, men da er sikkert kravene flyttet også. MEn noe bør man jo ha å strekke seg etter. Jeg strever etter å bli bedre menneske, men er kristisk til hvilke forandriner som gir effektivitet.

I garasjen er det jeg som holder orden (uorden sier min kone). Til tider ser det ikke ut der. På en sånn dag kom kona til meg. Hun ønsket å få en spesiell gjenstand jeg ikke nå husker hva. Etter ett minutt hadde jeg funnet delen, hun ba om. Hun så forundret på meg å sa: -skjønner ikke noe av systemet ditt.

Det er det som er det fine. Andre bør ikke alltid skjønne ditt system. de viktige er at du selv gjør det!

Hvor mange ganger er det ikke slik at vi strever etter å bli det perfekte menneske. Vi vil bli slik som den vi tror andre vil at vi skal være. Det som er viktig er at vi blir slik vi er. Ikke slik som dem vi ønsker å ligne. Idoler blir skjelden skapt med av kopier, men av unike og skjeldne emner.
Det er ikke slik at vi ikke kan forsøke å bli bedre som mennesker. Ansvar som medmennesker i et fellesskap, kan vi ikke løpe fra.
De fleste ganger skal vi være fornøyd med den vi er! Ape etter andre gir sjelden ekte vare.