Nøkkel på avveie

Det er alltid kjekt å ha med nøkkel til bostede en skal til, og noen ganger bør en ha to.
Jeg trodde jeg hadde tatt med meg nøkkel nummer to til campingvogna. Jeg pleier å gi en til kona og beholde en selv. Dette hadde jeg glemt iår. Døra til vogna er ikke laget slik at den kan smekkes igjen. Man må låse den.
Men har man barn hender det ofte at de bare skal hente noe de har glemt. Gjerne en mobil eller hmmm.. handkle eller svømmeføtter o.lign.
Jeg bruker selvfølgelig å spørre kjapt om å fa dem tilbake. Som oftes får jeg det, når jeg spør. Men ikke alltid. Ikke når de er rotet bor, forlagt på et sted som jeg ikke kan huske å ha vært, eller andre steder som var lurt å legge ting. Unger har alzaimer på hvor de har vært og nesten på hvor de skal.
I dag var en slik dag. først glemte jeg å spørre om å få igjen nøklene etter at en av mine kjære hadde vært en snarvisitt innom vogna, for å hente noe igjenglemt.
Etter en stund kommer jeg på, at den nøkkel som ble utlånt for en stundsiden, gjerne skulle vært i mine hender.
Men etter en spørre runde blant opplagte vase kopper er det ingen som har hender eller lommer med nøkkel i, til vogna.
Det blir da stilt en rekke av klarende spørsmål. Hvor var du når?, Hvem lekte du med da?, Hvem andre var dere sammen med?, Hvor satt du?, hva sa hun da?, Er det andre som kan ha sett? osv.

Da alle på campingen samla seg til fellesgrilling i dag, satt det noen Bamblinger og kjekka seg, mens de bedyret at de slettes ikke var sultne. - Vi spiste så godt til frokost at vi mer enn gjerne står over middag idag. Vi tenker heller at vi tar en bedre kvelds, sa vi.
Det pinelige er jo det, at vi har parkert vogna som nærmeste nabo til grillen. Vi er som regel de som fører an, når grillhistoriene skal serveres. Vi har fortalt om alt som kan grilles, og er nå nesten i ferd med å bevise det. Minsten har oppdaget en frosk under campingvogna. - det er vel ikke flaut å grille festmat, bedyrer hun.
Nøkklen er ikke å finne noen sted, søkk vekk.
Herverk på campingvogna, som en lite brekk for å få opp døra. Er ikke aktuelt.
Vi leker markelige leker,vi sjeiner med sjeinelokket rundt, for så å bruke øynene for å speide etter noe blinkende i grasset. Ikke noe gir oss hell.

Sånn utpå kvelden idag tok vi motet til oss. Vi gikk i resepsjonen og spurte om de hadde fått inn noen nøkkeler,som var adressert til oss, var kommet inn. (dette ble sagt for at det ikke skulle være så oppsiktsvekkende at vi faktisk hadde rotet bort nøkkelen.) Da kommen plass sjefen frem å sa: - Jeg fant nøkklen deres på PC-bordet der borte. Da jeg så at bil nøkkelen var en VW og campingvogna var en Knaus gikk jeg ned å la nøkklen på bak hjulet på bilen. Når fant du den? sa jeg. -Klokka 10, sånn cirka. sa han! Nå sitter jeg å bloggskriver med nøkkelen i lomma.