lørdag 31. juli 2010

Ååå nei ikke nå igjen...

Så skjer det igjen!
En skulle tru at en lærte etter første gangen, men der må jeg nok svare nei.
Jeg viste ikke at jeg var så glemsk.
I grunnen burde jeg vist det. Jeg gjør vel det, men går ikke rundt å tenker at jeg er det. Jeg glemmerdet menste. Hva barna heter og sier navnet på den ene mens jeg mener den andre. Når jeg skal si noe til kona, hender det at jeg bare for stamma fram, æææ du derre, kan du høre litt her!
Er vel ikke sikker på at dette handler om glemsomhet, men snarere et konsentrasjons problem. Det er vanskelig å holde konsentrasjon oppe, over lengre tid. Jeg hiver meg med så fort det er noe som skjer. Broren min kaller det for skippertaks menneske. Når en ikke er god på konsentrasjon er en kanskje bedre på å levere opp i mot frister. Da jobber en godt og kort. Å jobbe i skippertak liker sjelden den gode planleggeren for han vil at ting skal skje i gjevnt tempo mot tidsfristen, men skippertaks mannen sitter å dingler med beina og gjør litt her og litt der. Han har flere prosjekter på en gang. Jeg vet ikke hvor mange ganger har tatt meg selv i og gått i garasjen for å hente noe. Mens jeg var der dukket det opp noe jeg hadde tenkt å finne i forrige uke og da må jo det gjøres i stede. Så ble det jeg egentlig skulle gå utfor å hente utsatt til en annen gang. Broren min er i an sånn situasjon nå. Han skulle i garasjen for å hente litt maling for han dreiv å pussa opp stua. På vei mellom huset og garasjen fikk han se en krok av plenen som passet utmerket til å sette opp en lekestue eller bod så han satte i gang med å grave ut området. Han krafset grusen av innkjørselen. Inne sto kona og venta på å få dyppa kosten. Men her skulle det ikke males mer i dag, for han ville starte på skjulet. Nå er vist stua ferdig men det vites ikke om han har like stort engasjement for uteboden.
Når vi første snakker om glemsomhet må jeg nevne noen ord mitt søskenbarn i nabofylket. Da hun var innom i en butikk på vei hjem fra byen. Fant hun et salg det simpelthen ikke gikk an å spasere forbi før utvalget var grundig utskjekka. Hun endte i prøverommet med et flott eksemplar til en rimelig pris. På vei ut av teststasjonen får hun øye på en pose med gjenglemt tøy. Alt var i orden med kvittering og alt. Hun sa i fra til betjeningen som skulle oppbevare posen, med gjenglemt tøy. Da hun kom hjem og hadde varetelling over innkjøpene var det en pose i manko. Og hvem hadde vel hun bedt om å passe gjenglemt tøy andre enn sist besøkte butikk. Nå har hun bestilt et rolig rom med hav utsikt på dement avdelingen, på stedet hun bor.
For å fullføre min lekse har jeg i dag igjen, vært innom dusjen på den campingen vi bor på. Da jeg stod vel plassert på handikap dusjen som var den nærmeste i forhold til vår plassering. Her på campingen. Hadde jeg glemt håndkle. Denne gangen oppdaget jeg det før jeg stod der søkkvåt. Det kan jeg takke barberingen for. Etter å ha fått på meg på over kroppen gikk jeg derfor tilbake til vognen for å hente håndkle. Etter avhentingen forsøkte for andre gang å benytte handikap dusj/toalettet. Nå var det nok flere som hadde kommet på samme tanke som jeg. Det var opptatt på dette stedet. Jeg måtte derfor traske i regnet hundre meter lengre. Da jeg kom inn i fellesdusjen anlegget. Var bås nummer to ledig. Jeg gikk inn til det avlukke. Kledde av meg, og satte dusjkortet i automaten. Ingenting skjedde. Jeg tok kortet ut og inn og ut og inn. Det skjedde ikke noe. Jeg bestemte meg for å bytte avlukke dusj, til det neste ledige. Jeg lot tingene mine ligge i det avlukke jeg hadde startet i, mens jeg tok håndkle og såpe med meg i neste ledige avlukke. Med håndkle rundt meg, og dusjsåpen i den ledige hånden. Åpnet jeg forsiktig døra og lista meg over i det andre avlukke. Da jeg rundet ut hang håndkleet seg fast i dørklinka. Jeg stod der i Adamsdrakt å skjønte ingenting en kort stund, før jeg fikk summet meg. Grep håndkleet som nå lå på gulvet, og forsvant inn i den nye dusjen. Jeg rakk å se at mannen som stod å barberte seg smilte av hendelsen.
Det gikk heldigvis bedre på tilbake turen. Nå gruer jeg meg til neste dusj her, og utsetter det til neste sesong.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar