Så ble det slutt på husfreden

Det beste er å finne ut at man er enige!

I natt regnet det veldig, og idag har det blåst veldig. Har ikke vært noe kjekt å sitte ute. Men det må man jo, det er ferie.

Når man bor i små kår, er det fint så lenge man er venner.
Deretter føles plassen enda mindre.
Hjemme kan man jo gå i et annet rom om man ønsker å furte, eller om en ønsker litt tid for seg selv.
Hjemme er senga på 180 cm det vil si 1 meter og 80 centimeter. Da har jeg 90 cm å boltre meg på. Jeg kan ligge i en krøll, eller på magen/ryggen. Ingen bryr seg om hvordan jeg ligger.
Mens i Campingvogna er plassen på 130 cm eller 1 meter og 30 cm. (65 cm på hver) En vil nok si at plassen har krympet og kroppen vokst siden i fjor. Det er ikke sikkert det er slik, men det føltes ihvertfall sånn. Plassen er i hvertfall mindre her, enn hjemme.

Som person er jeg varm og ønsker i kke mye kroppslige knissinger, mens jeg forsøker å sove. Det gjør ikke den blomstrende kona mi. Før var det greit, men nå er vist den kroppen hennes også blitt heit. Overgang til ett eller annet, sies det.

Nå kan det høres ut som om vi er uneige om plassen i senga, men det er vi ikke.
Egentlig er vi ikke uenige i noe akkurat nå. Vi er heller skjønt enige om at vi ikke skal ha flere barn.
I dag har vi fått besøk i vogna, To små nøster som jeg er onkel til er kommet for å sove hos oss i noen dager. 3 og et halv år, svarer de om jeg spør. De er sågar tvillinger.
Familie stillheten ble brutt i det de kom. Den ene starter på en setning, den neste overtar og fullfører. De er herlige og troskyldige. De har masse humor, og skjønner veldig godt når onkel surrer med dem.
Det største "slitet" har vært dogåing. De er bleie frie i sommer, og "klarer sjøl". Jeg lærte dem om bimmelibim og bommelibom. I campingvogna kan vi bimmelibimme, og vi må gå et stykke for å bommelibomme. I starten var det moro å bimmelibimme i vogna, mens nå flyr vi livet av oss for å bommelibomme, på felles doen. Så står vi der da, å spør: kommer det noe? Det gjør det ikke. Etter et kvart etter går vi hjem og om et kvart er det en ny bommelibom tur. "-Sånn går no' dagan da, for en si."
I dag har vi sparka fotball, huska, sett på film, spilt på data, og vært på lagmøte.
Ungene skal være til lørdag.
I morra avspaserer jeg halv dag. Lykke til! til kona som holder helt ut.