søndag 11. juli 2010

I ren Mr. Bean stil...

Ferien på sørlandet har idag delevis bært preg av at jeg så på TV2 at noen jenter som sykla på tur i Grimstad. enter på hjul, tror jeg det heter). De sykla forbi her vi nå bor og ut til sjøen. Vi mennesker er jo sånn at vi gjerne vil følge andre som har gjort noe bra. Sykler har vi med siden vi har plass i bilen. Kona utfordra meg til en sykkeltur. (hun hadde nok ikke ventet at jeg skulle svare ja, så raskt......)
Vi sykla nesten samme vei som jentene på tur. Vi skulle ikke bli svette så det gikk i rolig tempo. Men hva er rolig tempo for en utrent syklist. Det gikk endel nedover, så da blei jeg ikke svett, men verre var det når veien steg foran oss. Pusten og svetten rant nedover ryggen. Ja, ja det er nok slit-snakk for nå.
Det ene leder det andre med seg. Er man våt av kroppslige ekskrementer, må man ta en dusj.
jeg vet ikke hvor mange ganger vi minner barna om at de skal huske ditt og datt. Men hvem har mer alzeimer enn barn. De glemmer, konsentrerer seg ikke og kommer slukøret tilbake fra det de opplevde, men de hadde glemt, så opplevelsen blei ikke så god som den kunne ha vært. Slik blei det for meg idag.....

Mens jeg stod der i dusjen kom jeg nemlig på at jeg hadde fått med meg alt bortsett fra håndkle. På campingplassen er det et lite stykke til dusjen. klissvåt stod jeg der og lurte på hvordan jeg skulle bli tørr.
Hjemme er det jo sånn at jeg har håndkle lett tilgjengelig på badet. På camping er det vist slik at det bør en ha det med seg.
I lomma hadde jeg mobilen. Tok den frem for å ringe min kone som sikkert kunne komme med håndkle. Da kom jeg på at dusjen ligger innenfor herretoalettene. Siden jeg bare har jenter var det ingen som kunne komme meg til unnsetning.
Jeg kikka meg rundt og fikk til min glede se at ved vasken hang det en Katrin håndføner på veggen. I ren Mr. Bean stil låste jeg døra til fellesdusjen. Føneren ble meg til redning. Først hode, så bak (mot fua) og mage og nedre partier. Verst var nok legger og føtter, da føneren hang et stykke opp på veggen.

Da jeg kom tilbake spurte min kjære: -om hvor jeg hang håndkle, - i skapet sa jeg.....

2 kommentarer:

  1. HAHa.. jeg kan se det for meg! Har hatt en lignende opplevelse på campingplass utenfor Kristiansand. Da er rådyra gode, for å si det sånn! Jeg føler villig med på fortsettelsen.

    SvarSlett
  2. Ja, det er bedre å være hodeløs enn rådløs.

    SvarSlett